hammerglass tryggaresverige 1300x400-8

"Knuste glass øker risikoen for innbrudd."

INTERVJU: Magnus Lindgren, generalsekretær Stiftelsen Tryggare Sverige

Innbrudd skjer aldri ved en tilfeldighet

Hammerglass sitt hovedmål er et tryggere og sikrere samfunn. Vi inviterte Stiftelsen Tryggare Sveriges generalsekretær, Magnus Lindgren – kriminolog, fil.dr. i psykologi, og tidligere politi og politisjef – til en samtale om forebygging av innbrudd, med fokus på knuste glass og hærverk.

Hei, Magnus, og takk for at du tok deg tid! Du har sagt at “innbrudd skjer aldri ved en tilfeldighet”. Hva mener du med det?
– Det finnes en kriminologisk teori, den såkalte Teorien om det knuste vinduet, som forklarer hvorfor det er så viktig å fikse knuste vinduer, klippe hekker og busker, og å vaske bort grafitti i nærmiljøet. Hvis man IKKE gjør dette, så sender det signaler ut til de som bor og arbeider i området, at ingen bryr seg, at samfunnet svikter. Resultatet blir at folk begynner å få motvilje mot å oppholde seg der og noe som igjen reduserer den sosiale kontrollen. Når dette har skjedd, øker risikoen for innbrudd, ungdomsgjenger trekker til stedet, og grafitti og knuste glass gir et signal også til dem at ingen bryr seg. At det er “fritt fram”, enkelt og greit.

Hva er løsningen? Å ligge et skritt foran?
– Nettopp. Det er det som kalles “situasjonsbetinget kriminalitetsvern”. Det å ha rett kunnskap om verdien av forvaltning, vil si å ta vare på miljøet man har forvaltningsansvar for, dels gjennom å ta vare på vegetasjonen slik at det ser pent ut, men at man også er rask med å reparere det som er ødelagt av ulike grunner. Kunnskapen rundt det situasjonsbetingede kriminalitetsvernet, er generelt sett ganske lav i svenske kommuner. Vi vet at det går an å redusere kriminalitet og øke tryggheten, men iblant må man angripe problemet allerede før det har oppstått.

Dere har funnet fram en håndbok, BoTryggt 2030, som er høyt verdsatt. Hvorfor tror du det?
– Ettersom det ikke finnes noen lovfestede krav i Sverige når det gjelder hvilken sikkerhet som skal tas i betraktning ved bygging, og ettersom kjennskapen til Teorien om det knuste vinduet har vært for lav, har man i lang tid gitt grobunn for kriminalitet og utrygghet. Med BoTryggt 2030 får både byggherrer og entreprenører verktøy for å fjerne kriminalitet og å bygge inn sikkerhet. Virkningen har vært bedre enn forventet, nå pågår det mange prosjekter ut fra de retningslinjene som boken skisserer for å planlegge et trygt samfunn. Dersom man følger modellen, har man mulighet til å få en trygghetssertifisering av eiendommer og offentlige miljøer.

Hvilke tanker har du rundt trygghet nå, hvilke prosesser er bekymringsfulle, og hvilke tiltak er avgjørende for framtiden?
– En utfordring er at samfunnsdebatten er fokusert på de store og grove lovbruddene – skyteepisoder, gjengkriminalitet og terrorisme. Det er fullt forståelig, men problemet er at det da snakkes mindre om, og det er færre som jobber mot, den såkalte livskvalitetskriminaliteten, den som påvirker hvordan vi lever og trives i samfunnet, i våre boligområder, på skolene og så videre. Vi må ha mye større fokus på dette, for at vi skal få en varig effekt.

Hvilken påvirkning har stiftelsen hatt, og hva KAN dere gjøre?
– Vi har lykkes med mange viktige saker siden starten, både på makro- og mikronivå. Vi har blant annet fått regjeringen til å opprette en trygghetsberedskap, der langsiktig kriminalpolitikk er målet, og en utredning om hvordan kommunene skal få et ansvar for forebygging av kriminalitet. Vi har også sett på hvordan andre land arbeider med trygghet og sikkerhet, og vi holder seminarer for å øke kunnskapsnivået rundt dette. Et av de tydeligste eksemplene må være New York, der den anmeldte kriminaliteten minsket med 80% mellom 1990 og 2019 ved hjelp av Teorien om det knuste vinduet. Man hadde fokus på de små lovbruddene, og det førte til at grovere kriminalitet også fikk en markant reduksjon. Jeg bodde selv i New York i en periode da kriminaliteten var på det verste, og jeg ble glad for å se den forbedringen som skjedde. Det er selvfølgelig noe vi kan lære av.

Flere nyheter